• Home
  • - Nå må vi ta naturen på alvor

- Nå må vi ta naturen på alvor

Mye av det vi liker å avvise som «miljøfanatisme» er egentlig bare sunn fornuft – i hvert fall hvis vi ønsker å unngå sykdommer og alvorlige plager i fremtiden, skriver leder i Rexir, Filip Rygg.

Bergens Avisen 23.06.20


Koronautbruddet har vært en varslet katastrofe, både nasjonalt og globalt. Hvis vi ikke gjør grep for å stoppe tapet av natur, kommer dette til å skje igjen og igjen, uttalte Karoline Andaur til Dagbladet sist helg. Hun er generalsekretær i Verdens naturfond i Norge og gjentar budskapet som FN, WWF og WHO nylig kom med.
I en felles kronikk i den britiske avisen The Guardian, skriver ledere fra disse organisasjonene at «pandemier, slik som koronaviruset, er et resultat av menneskeskapte ødeleggelser av naturen». De skriver også at «koronaviruset er en advarsel til oss om å reparere vårt ødelagte forhold til naturen. Verden må sørge for en gjenopprettelse basert på bærekraftig jordbruk og ren energi. Alt annet er en falsk økonomi.»
Vi tenker gjerne først på de triste dyremarkedene i Kina, hvor ville dyr omsettes og hvor mange mener at det har vært smitteutbrudd. Det er all grunn til å fordømme dette. Men det er nok av andre forhold å ta tak i hjemme. Rovdrift på naturen er ikke forbeholdt alle andre. Samtidig er det en ting vi har felles: Den farligste arten er mennesket. Det nytter ikke å gi skylden for koronaviruset til ville dyr.
Nylig ble det oppdaget et enormt utslipp av plastkuler i Oslofjordet. Etter en storm havnet hele 500 millioner små plastkuler i vannet. Nå foregår en voldsom opprydningsaksjon. Dessverre er dette bare et av mange problemer i fjorden østpå.
Ifølge marinbiologer, naturvernere og miljømyndigheter Klassekampen har intervjuet i en lengre reportasje om Oslofjorden, er livet i fjorden i ferd med å gå tapt. «Torsken er nesten borte, blåskjellene forsvinner, mange steder er havbunnen en livløs ørken. Ærfugler dør, og fjorden fylles opp av forurensing og plast.»
Det er menneskelig aktivitet som har ansvaret, enten det er den ni kilometer lange Radfjorden i Alver med høye kobberverdier, eller det er Oslofjorden. I en rapport fra Det internasjonale naturpanelets (Ipbes) har vår aktivitet ført til betydelige endringer i 75 prosent av miljøet på land, 50 prosent av elvene og 66 prosent av det marine miljøet.
«Av anslagsvis åtte millioner arter på kloden i dag er én million truet av utryddelse».

Samme rapport melder at tapet av naturmangfold øker. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. Og her finner vi et tall som vi alle burde miste nattesøvnen av: «Av anslagsvis åtte millioner arter på kloden i dag er én million truet av utryddelse».
Skal vi snu dette, må vi godta begrensninger som påvirker oss. Det kan bety nei til arbeidsplasser fordi nye oppdrettsanlegg ødelegger det marine miljøet. Det kan bety dyrere mat fordi billigste produksjon av kjøtt ikke er bærekraftig. Og det kan bety strengere vern av naturområder mange vil utvikle eller bevege seg i.
Dette handler om rent vann, om fjorder som inneholder fisk du kan spise, om ville dyr som får leve uforstyrret og om menneskelig aktivitet som tilpasser seg naturen, ikke motsatt.
Tidligere år var verdens trolig mest anerkjente forskere innen biologisk mangfold, professorene Josef Settele, Sandra Díaz og Eduardo Brondizio og Dr. Peter Daszak ute med en felles artikkel hos Det internasjonale naturpanel. De skriver at «Koronavirus-pandemien vil sannsynligvis bli etterfulgt av enda mer dødelige og ødeleggende sykdomsutbrudd, med mindre det gjøres noe umiddelbart med hovedårsaken – den enorme ødeleggelsen av verdens naturmangfold» (ipbes.net 27.4.20).
Tidvis har norsk miljøpolitikk vært veldig ensidig, hvor noen områder har fått overdreven oppmerksomhet, mens andre forhold har havnet helt i skyggen.

Kampen for en grønn fremtid handler ikke bare om CO2 utslipp, bompenger eller hvormange flyreiser folk tar. Vi må også evne å ta vår påvirkning på naturmiljøet mer alvorlig.


Ofte har vi saker hvor flere forhold er truet samtidig. Som oljeutvinning i nord hvor det nå har kommet flere viktige politiske vedtak om vernesoner. Det er ingen fornuft i å øke utslippene av CO2, samtidig som du risikerer lokale utslipp rett ut i matfatet vårt.

En mer offensiv miljøpolitikk avvises ofte med at vi ikke har råd og at de ulike tiltakene er fanatiske og overdrevne. Men poenget er at det er helt motsatt. Vi har ikke råd til å la vær.

Hvor dyrt er det ikke å måtte stenge ned en hel verden på grunn av en pandemi? Nå fremstår det nesten latterlig å hevde at vi ikke har råd til å ta naturen mer på alvor.

Siste nyheter

[latest][5][recentright]